Debatten om overvåkningssamfunnet er en av de merkeligere vi fører i Norge. På den ene side føler de fleste av oss et ubehag ved tanken på å bli overvåket. Vi tenker på kameraer som ser hvor du går og hvor fort du velger å kjøre, på kredittkortselskaper som vet alt om våre vaner. På den annen side velger de aller fleste nordmenn frivillig å la seg overvåke av selskaper som Google og Facebook, som på mange måter er langt flinkere enn vårt eget politi til å samle inn sensitive personopplysninger. Det er dette motsetningsforholdet Eirik Newth forsøker å fange i sin bok. Overvåkningssamfunnet stiller de viktigste spørsmålene i debattene, og presenterer begge siders svar på spørsmålene på en klassisk pro et contra-måte. Newth kaster et blikk på fremtiden og spør om det i det hele tatt er mulig å unngå mer overvåkning og kommer med praktiske tips og råd. Hovedbudskapet i Overvåkningssamfunnet er ikke at vi er på vei mot George Orwells 1984. Vi kommer neppe til å få en Storebror som ser alt. Isteden får vi millioner av lillebrødre, folk som du og jeg, som tar bilder med mobilene våre og legger dem ut i sosiale medier. Vi får bilder som hindrer oss i å kjøre for fort og ølflasker som forteller oss når vi har drukket for mye. Mer enn noe annet er vi på vei mot "helikopterforeldersamfunnet", der vi er omgitt av maskiner som vennlig, men bestemt, forteller oss at dette har ikke vi lov til å gjøre. Enten du vil hindre helikopterforeldrene i å overta verden eller ønsker utviklingen velkommen er denne boken nødvendig lesning.