Med mye smerte har Vigdis gitt oss denne "tåreboka" om gutten sin, Odd Kåre, som grep hjertene våre gjennom aviser, blader, radio- og TV-program, ikke minst gjennom sangen sin
og fondet han opprettet for HIV-forskning på Rikshospitalet.
Frimodig stod han frem med glimt i øyet og fortalte om kampen han førte mot Aids etter å ha hlitt HIV-smittet gjennom et infisert blodprodukt han trengte som bløder. Han døde for han ble 17 år.

Ei hand å holde i lar oss møte gutten som eide gleden over å leve uansett, og som ønsket å bli tatt imot som menneske sjøl når den grusomme sjukdommen brøt han ned. Som han sa: "Hva er vel galt med å ha sjukdom i seg? Vi er bare vanlige mennesker og ikke dyr."