Kun 37 år gammel rakk han å bli, og likevel virker det som mannen må ha levd en evighet. Henrik Wergelands liv (1808-1845) er utvilsomt av de mest fantastiske som er levd på norsk jord.

Det rommet møter med mennesker fra alle sjikt av datidens samfunn: tjenestekvinnen Eventyr-Sara med to neser av tre - en til hverdags, den andre til helg; omstreifere som keiser Doff eller Jomfru Maria Catharina von Kolbrandt; barndomsvennen og bondesønnen Hans Tønsager; studievenner og svirebrødre; erkerivaler som Welhaven eller prokurator Praem; den ulykkelige forelskelsen Hulda Malthe; det forunderlige personlige forholdet til kong Carl Johan - og mange, mange flere.

Like fascinerende er det få innblikk i alt Wergeland rakk å engasjere seg i utenom diktningen: folkeopplysning, bondestorting, sedelighet, språkdebatt, folkemusikk og -kultur, jødesak, Christianias fattigkvarterer, forholdet til kongehus og regjering - og mye mer.

Ettertiden har i stor grad levd med et idealisert bilde av Wergeland. Han er i den grad nasjonalhelt at han blir borte for oss som menneske. Yngvar Ustvedt gir i denne boken et mer nyansert og sannferdig bilde av mannen og dikteren. Stor vekt er lagt på å skildre Wergelands samtid så realistisk som mulig, og Ustvedt er spesielt opptatt av å forstå Wergeland i lys av hans familie. Mye nytt stoff som bryter med det idealiserte bildet, blir presentert. Ikke for å sverte ham eller gjøre ham mindre, men tvert om for å gjøre ham mer levende og nær.