Bøkene om den kalde krigen behandler forholdet mellom supermaktene i etterkrigstiden. Dramatiske episoder skildres med fokus på aktører høyt oppe i systemet. Det er et poeng i fremstillingen at personlige egenskaper kan være avgjørende for utfallet av politiske konflikter. Det siteres fra aviser, memoarer og dagbøker. Samtidig vises det til kulturelle og økonomiske forhold som spiller en viktig rolle. Fotografier og faktaruter gjør stoffet levende og god bruk av sammenhengende tekst gjør et komplisert stoff mulig å forstå for unge lesere. Forfatternes sympati er avgjort vestlig, men med kritikk av tankegangen hos de vestlige lederne. Også motpartens syn blir referert og vurdert. Nøktern fremstilling, levende formidling og fengslende stoff gjør serien til godt opplysningsstoff. Bak i bøkene finnes tidstavle, bibliografi, ordforklaringer og stikkordregister. Tiden fra 1975 og fremover har brakt både rustningskappløp, fredsforhandlinger, stormaktsspill og stormaktsfall. I ettertid fremstår Vesten som mer paranoide og kommuniststatene som noe mer tilregnelige enn det virket som mens den kalde krigen pågikk. Stikkordet for fremstillingen i denne boken er tillit og mistillit, men oppramsing av møter og avtaler får mer plass enn psykologiske forklaringer på hva motsetningen mellom systemene bestod i.
