Forlaget skriver om denne boka:
Ett tusen ett hundre og femten dager i tysk krigsfangenskap måtte sette sine spor. Dag og natt fra 1942 til 1945 levde de med et gevær eller en maskinpistol i ryggen, og med galgen som skygge. De skulle bare arbeide og sulte seg til døde, forsvinne i natt og tåke. Først femti år senere makter Helge Norseth å stå fram med detaljene fra nazistenes tilintetgjørelsesleirer.
Men beretningen er ingen grafsing i menneskelig råskap. Den er først og fremst et mektig vitnesbyrd om hvordan troen og håpet bar gjennom det aller vanskeligste. - Gud var nær! sier Helge Norseth med ettertrykk. Herren sendte mennesker som tok seg av unggutten, gav ham mat og sørget for arbeid han kunne tåle.
Derfor ønsker forfatteren å hedre sine venner og kamerater. Med mot, humor og indre styrke trosset de systemet. Vi møter skikkelser som Axel Smith, Kristian Ottosen, Trygve Bratteli og mange flere. Boken er tilegnet rektor Hans Bovim, som var Helge Norseths fremste støtte og sjelesørger.
Menneskeforakten må aldri mer settes i system. Nazismens onde ideologi må hver ny generasjon advares mot. De satte helse og krefter, liv og framtid inn i striden mot nazistyret, både de som kom hjem, og de som omkom på fornedrende måter. Vi hedrer deres minne aller best ved lå stå fast i den fortsatte kampen for sannhet, rettferdighet og menneskeverd.
