Enten du er løpemosjonist eller løpefrelst kommer Adharanand Finns utrolige reise til elitetreningsleiren i Kenya til å i inspirere deg. Forfatteren, som er svært opptatt av løping, tar med seg familien og leier et hus i et halvt år i løperlandbyen Iten i Kenya. Der prøver han å bli en bedre løper. Samtidig prøver han og familien å integrere seg best mulig i løpersamfunnet han omringes av. Historien hans er samlet i denne boka og gir et fantastisk inntrykk av det kenyanske løperlivet.
Den lille byen Iten er et mekka for langdistanseløpere takket være gode høydeforhold, endeløst løpeterreng og noen av verdens beste treningsskoler. Her løp Finn side om side med olympiske gullvinnere, unge håpefulle og barbeinte skolebarn.
Forfatteren hadde alltid vært fasinert av og nysgjerrig på kenyanernes løpesuksesser. På sin reise jaktet han på hemmeligheten bak dem. Det har vært mange teorier opp gjennom de siste tiårene. Gener, naturlige tynne og lange bein, tynne legger, kostholdet, høyden over havet, treningsmetodene, løpestilen, økonomiske motiver, løpingen til skolen som barn, underlaget de trener på, innstillingen, motivasjonen og evnen til å presse seg er eksempler på forklaringer.
Om Finn finner hemmeligheten, skal ikke avsløres her, men i denne boken gir han oss et unikt innblikk i hverdagen og drømmene til de kenyanske suksessløperne, samtidig som han gir oss sin egen løpehistorie, praktiske treningsråd, tips om konkurranseforberedelser og mye, mye mer.
Inspirert av Finns historie og opplevelser i Kenya reiste i fjor NRK-journalist og maratonløper Jann Post til Iten for å løpe med kenyanere.
For en løpeentusiast som meg var dette en pilgrimsreise med løpesko på beina. En tur til Iten, Kenyas Morgedal. Det å leve tett på et samfunn der løpingen betyr alt var spesielt. Utøverne gir alt for drømmen om et bedre liv. Mange ville vært stjerner om de hadde løpt like fort i et annet land. Her er de bare en i mengden. Nivået på de beste sjokkerte meg ikke. Til det har medaljefangsten vært for stor og rekordtidene vært for mange. Det som ga meg en aha-opplevelse var mengden løpere på nesten samme nivå.
