Forlagets omtale:
GEORGE MÜLLER (1805-1898) Inspirerende, sanne historier om menn og kvinner som fulgte Guds kall. «Gud har gitt meg en misjonsmark her, og her skal jeg leve og dø.» George Müller stirret på tiggerjenta. Hun kunne ikke være eldre enn fem og bar lillebroren på ryggen. Koleraepidemien som feide over England hadde tatt fra dem moren. Faren kom aldri tilbake fra gruvene. Den lille jenta i den gjørmete gata ga Bristols mange foreldreløse et ansikt. Selv om han bare så vidt hadde nok mat og penger til å forsørge sin egen familie, åpnet George Müller både hjerte og hjem. Ved Guds hjelp ble «Frokostklubben» med tretti foreldreløse barn i stua til familien Müller til fem store bygninger der over ti tusen barn fikk en trygg oppvekst. Få mennesker har vist så stor tillit til Gud som George Müller. Hans tro og gavmildhet satte en standard for alle kristne.
